Topptur i Hurrungane

Klassen har vært på tur i fantastiske Hurrungane i Jotunheimen. Vi teltet omtrent en kilometer fra Turtagrø. Yr hadde på forhånd helgardert seg værmessig - de hadde meldt alt. Dette stemte! Både sol, regn, sludd, lett snøføyke og vind i alle sine former møtte opp på de 3 dagene og 2 nettene vi var der. Påskefjellet byr på fantastiske muligheter for god skikjøring. Ikke minst er forholdene som regel stabile i påskesolen, men hvorfor det? Det er det dette blogginnlegget vil prøve å gi ett godt svar på.

                                                  Overøyestolen, Sunnmøre. Påsken 2013

Nesten alle snøskred som tar liv er såkalte flakskred hvor et stort sammenhengende flak med snø utløses fordi et svakt lag nede i snøen brister. Flakskred oppstår kun i lagdelt snø hvor et fast lag (flak) ligger oppå et svakere lag. I et typisk skred som tar livet av en skiløper, så ligger det svake laget omtrent 50cm under snøoverflaten.

Flaksred oppstår i lagdelt snø, og snøen blir lagdelt fordi variasjoner i nedbør, vind og temperatur gjennom vinteren gir snø med ulike egenskaper. Du har sikkert erfart at når det snør i stille vær så blir snøen løs, og hvis det blåser så pakkes snøen slik at den blir hard. Høy temperatur eller regn smelter snøen, og den blir knallhard når det blir kaldt igjen. Dette er eksempler på forhold som gir lagdelt snø. Som regel vil snøen være lagdelt helt til våren hvor snødekket gradvis påvirkes så mye av sol og høy temperatur at all snøen blir grovkornet vårsnø. Vanligvis skjer dette i mai, og det er de lave varmere områdene med mye sol som først stabiliseres, mens høyere kalde skyggesider stabiliseres til slutt (Brattlien, 2011).

Altså for å oppsummere: En periode med varme dager og kalde netter er positivt for sikkerheten med tanke på skredfaren.

Litteratur:

Brattlien, Kjetil, 3.utgave (2011). "Den lille snøskredboken". Fri flyt AS