Jostedalsbreen på langs - ferdsel i tåkehavet

Med vårsolen sin innmarsj med både varmere og lengre dager øker ferdselen for lengre turer på fjellski. Vinterfjellet blir mer gjestmildt og en av de mer populære turene i Norges land er turen "Jostedalsbreen på langs"! En fantastisk tur som har mange varianter. Varianten av "Josten på langs" vi tok, var å starte opp Fåbergstølsbreen i Jostedalen, og ned til faslandet igjen via Supphellebreen ved Fjærland. En fantastisk tur som bød på mye vær, på både godt og vondt. Dette blogginnlegget vil handle om tips og triks til hva en bør gjøre ved ferdsel på lange strekker i vinterfjellet.

Naturen viste seg fra sin beste side første kveld - resten av turen var som å stirre inn i en hvit murvegg.

Det er primært to faktorer vi må ta hensyn til når vi skal gjøre rutevalg i vinterfjellet. Disse er sikkerhet og overskudd. Vi skal ferdes trygt i forhold til skred og andre farer, og vi ønsker gjerne å gå "letteste vei". Med letteste vei menes den ruten som tar oss dit vi vil med bruk av minst mulig energi, altså det mest energibesparende sporvalget (Horgen, 2010).

På denne turen var det en gruppe på 3 eller 4 som hadde ansvar for orienteringen om gangen. Vi gikk 50 minutt om gangen og 10 minutters pause, før vi igjen hadde 50 minutter gange. Det var planlagt og enighet i gruppen om at vi tok to lengre pauser på 1 time i løpet av dagen. Og dagene var lange. I motsetning til vintertur i vintermånedene der det raskt blir mørkt, tillater månedene etter påske et betydelig større vindu for ferdsel med sine lysere dager.

En gruppe vil omtrent aldri være homogen. Med mer forståelig språk: Den fysiske formen vil variere i omtrent hver gruppe. Samtidig trenger folk ulik mengder av næring og pauser for å fungere optimalt. Denne turen var et eksempel på dette. Poenget med dette innlegget er å gi et tips eller to for at en gruppe skal være noenlunde lik med tanke på ferdselen framover.

God kommunikasjon er en nøkkelfaktor. Kommuniser i gruppen hvor ofte en vil ha pause. Da er det lurt å ha klargjort at en skal gjøre det mest nødvendige i disse pausene. Da vil en allerede ha forhindret en god del av "små-stoppene", som raskt går fra 5 til 10 minutter. Vet du at du trenger drikke eller litt inntak av fast føde er det lurt å ha dette lett tilgjengelig.
Gruppen som leder bør ha god kommunikasjon med resten av gruppen. Med dette menes at det kan være smart å si fra at nå er det bare 10 minutter igjen til neste stopp, eller f.eks. at det bare er èn kilometer igjen til en lengre pause.
På turen merket vi også at tempoet ofte var litt for høyt for noen i gruppen. Når disse gikk lengre framme i gruppen var det derimot liten demping i tempo. Dette kan komme av at hvis en går langt bak, føler en at en hele tiden må ligge bak og aldri kommer lengre frem. Men mens man ligger langt framme har en bedre påvirkning på tempo til resten av gruppen. Det hendte faktisk at en av de som syns det gikk for fort faktisk selv gikk for raskt for resten av gruppen når denne personen selv orienterte. Et godt tips når du selv orienterer er å gå i litt lavere tempo enn du selv egentlig ville ha hatt.

Litteratur:

Horgen, Andrè (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Høyskoleforlaget, Oslo.