Hemsedalstur assosieres gjerne med fest og ski i heisbasert anlegg. Denne hemsedalsturen var ikke en slik tur! Denne hemsedalsturen var på fjellski fra Breidstølen ,(kartkoordinater 479-659 på kartbladet Hemsedal), via Djupsbotn (485-428) til Hemsedal via Dokkstølen (702-450).
Målene for turen:
- Ivareta sikkerhet
- Ha det hyggelig
- Bli trygg på å etablere teltleir og bygging av snøhule/kantgrop på vinterfjellet
- Bli trygg på orientering med bruk av kart og kompass i vinterfjellet (GPS som sikkerhet)
- Bli trygg på kokeapparat vinterstid
- Trene på våkent veivalg i forhold til ferdsel på vintersnø
Dette blogginnlegget vil handle om noe så enkelt, og komplisert, som det å sette opp et telt på vidde samtidig som det vil bli begrunnet hvorfor denne metoden kan være hensiktsmessig.
Ideell teltleir i vinterfjellet ligger lavt i terrenget, naturlig i le av omkringliggende høydedrag som "tar av" for vind ifra flere retninger. Pass på å unngå områder med såkalt trakteffekt på vinden, det vil si trange daler eller skar som fører til at vindstyrken øker idet vindraget kanaliseres. Nødvendig le forsterkes ved at man plasserer teltet slik at kortsiden, med det minste forteltet, er plassert opp mot vinden, altså med hovedinngangen og forteltet bort fra vinden. Et fint tips kan være å bygge en liten levegg for vinden, enten før en setter opp teltet, eller etter (Horgen, 2010).
Ved sterk vind er kanskje det viktigste med oppsett av teltet å sikre forteltet til bakken før en begynner å sette inn teltstengene.
Når man har fått opp teltet og leveggen, er det tid for å gjøre teltet til en praktisk og funksjonell bopel. For det første foretrekker mange å legge snø rundt teltet, oppå stormmattene, dersom teltet er utstyrt med slike. Hvis ikke legger man snø inntil ytterduken rundt teltet. Hensikten er at snøen skal fungere som isolasjon som forhindrer kald trekk inne i teltet. Videre foretrekker mange å grave en grop i forteltet, ofte omtalt som "kuldegrop" - i tråd med tanken om at kulden skal "samle seg" i gropen. Gropen omtales også som "kjøkkengrop" da den primært er en praktisk innretning som tillater å stå oppreist i forteltet når man eksempelvis lager mat. Kjøkkengropen gir ganske enkelt mer albuerom og høyere komfort (Horgen, 2010).
Litteratur:
Horgen, Andrè (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Høyskoleforlaget, Oslo.
 |
| En vinterteltnatt i idylliske omgivelser |
Ved sterk vind er kanskje det viktigste med oppsett av teltet å sikre forteltet til bakken før en begynner å sette inn teltstengene.
Når man har fått opp teltet og leveggen, er det tid for å gjøre teltet til en praktisk og funksjonell bopel. For det første foretrekker mange å legge snø rundt teltet, oppå stormmattene, dersom teltet er utstyrt med slike. Hvis ikke legger man snø inntil ytterduken rundt teltet. Hensikten er at snøen skal fungere som isolasjon som forhindrer kald trekk inne i teltet. Videre foretrekker mange å grave en grop i forteltet, ofte omtalt som "kuldegrop" - i tråd med tanken om at kulden skal "samle seg" i gropen. Gropen omtales også som "kjøkkengrop" da den primært er en praktisk innretning som tillater å stå oppreist i forteltet når man eksempelvis lager mat. Kjøkkengropen gir ganske enkelt mer albuerom og høyere komfort (Horgen, 2010).
Litteratur:
Horgen, Andrè (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Høyskoleforlaget, Oslo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar