Jostedalsbreen på langs - ferdsel i tåkehavet

Med vårsolen sin innmarsj med både varmere og lengre dager øker ferdselen for lengre turer på fjellski. Vinterfjellet blir mer gjestmildt og en av de mer populære turene i Norges land er turen "Jostedalsbreen på langs"! En fantastisk tur som har mange varianter. Varianten av "Josten på langs" vi tok, var å starte opp Fåbergstølsbreen i Jostedalen, og ned til faslandet igjen via Supphellebreen ved Fjærland. En fantastisk tur som bød på mye vær, på både godt og vondt. Dette blogginnlegget vil handle om tips og triks til hva en bør gjøre ved ferdsel på lange strekker i vinterfjellet.

Naturen viste seg fra sin beste side første kveld - resten av turen var som å stirre inn i en hvit murvegg.

Det er primært to faktorer vi må ta hensyn til når vi skal gjøre rutevalg i vinterfjellet. Disse er sikkerhet og overskudd. Vi skal ferdes trygt i forhold til skred og andre farer, og vi ønsker gjerne å gå "letteste vei". Med letteste vei menes den ruten som tar oss dit vi vil med bruk av minst mulig energi, altså det mest energibesparende sporvalget (Horgen, 2010).

På denne turen var det en gruppe på 3 eller 4 som hadde ansvar for orienteringen om gangen. Vi gikk 50 minutt om gangen og 10 minutters pause, før vi igjen hadde 50 minutter gange. Det var planlagt og enighet i gruppen om at vi tok to lengre pauser på 1 time i løpet av dagen. Og dagene var lange. I motsetning til vintertur i vintermånedene der det raskt blir mørkt, tillater månedene etter påske et betydelig større vindu for ferdsel med sine lysere dager.

En gruppe vil omtrent aldri være homogen. Med mer forståelig språk: Den fysiske formen vil variere i omtrent hver gruppe. Samtidig trenger folk ulik mengder av næring og pauser for å fungere optimalt. Denne turen var et eksempel på dette. Poenget med dette innlegget er å gi et tips eller to for at en gruppe skal være noenlunde lik med tanke på ferdselen framover.

God kommunikasjon er en nøkkelfaktor. Kommuniser i gruppen hvor ofte en vil ha pause. Da er det lurt å ha klargjort at en skal gjøre det mest nødvendige i disse pausene. Da vil en allerede ha forhindret en god del av "små-stoppene", som raskt går fra 5 til 10 minutter. Vet du at du trenger drikke eller litt inntak av fast føde er det lurt å ha dette lett tilgjengelig.
Gruppen som leder bør ha god kommunikasjon med resten av gruppen. Med dette menes at det kan være smart å si fra at nå er det bare 10 minutter igjen til neste stopp, eller f.eks. at det bare er èn kilometer igjen til en lengre pause.
På turen merket vi også at tempoet ofte var litt for høyt for noen i gruppen. Når disse gikk lengre framme i gruppen var det derimot liten demping i tempo. Dette kan komme av at hvis en går langt bak, føler en at en hele tiden må ligge bak og aldri kommer lengre frem. Men mens man ligger langt framme har en bedre påvirkning på tempo til resten av gruppen. Det hendte faktisk at en av de som syns det gikk for fort faktisk selv gikk for raskt for resten av gruppen når denne personen selv orienterte. Et godt tips når du selv orienterer er å gå i litt lavere tempo enn du selv egentlig ville ha hatt.

Litteratur:

Horgen, Andrè (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Høyskoleforlaget, Oslo.

Topptur i Hurrungane

Klassen har vært på tur i fantastiske Hurrungane i Jotunheimen. Vi teltet omtrent en kilometer fra Turtagrø. Yr hadde på forhånd helgardert seg værmessig - de hadde meldt alt. Dette stemte! Både sol, regn, sludd, lett snøføyke og vind i alle sine former møtte opp på de 3 dagene og 2 nettene vi var der. Påskefjellet byr på fantastiske muligheter for god skikjøring. Ikke minst er forholdene som regel stabile i påskesolen, men hvorfor det? Det er det dette blogginnlegget vil prøve å gi ett godt svar på.

                                                  Overøyestolen, Sunnmøre. Påsken 2013

Nesten alle snøskred som tar liv er såkalte flakskred hvor et stort sammenhengende flak med snø utløses fordi et svakt lag nede i snøen brister. Flakskred oppstår kun i lagdelt snø hvor et fast lag (flak) ligger oppå et svakere lag. I et typisk skred som tar livet av en skiløper, så ligger det svake laget omtrent 50cm under snøoverflaten.

Flaksred oppstår i lagdelt snø, og snøen blir lagdelt fordi variasjoner i nedbør, vind og temperatur gjennom vinteren gir snø med ulike egenskaper. Du har sikkert erfart at når det snør i stille vær så blir snøen løs, og hvis det blåser så pakkes snøen slik at den blir hard. Høy temperatur eller regn smelter snøen, og den blir knallhard når det blir kaldt igjen. Dette er eksempler på forhold som gir lagdelt snø. Som regel vil snøen være lagdelt helt til våren hvor snødekket gradvis påvirkes så mye av sol og høy temperatur at all snøen blir grovkornet vårsnø. Vanligvis skjer dette i mai, og det er de lave varmere områdene med mye sol som først stabiliseres, mens høyere kalde skyggesider stabiliseres til slutt (Brattlien, 2011).

Altså for å oppsummere: En periode med varme dager og kalde netter er positivt for sikkerheten med tanke på skredfaren.

Litteratur:

Brattlien, Kjetil, 3.utgave (2011). "Den lille snøskredboken". Fri flyt AS

Topptur i Vigdalen

I vakre Jostedalen med sitt nasjonalromantiske preg ved Jostedalsbreen, Breheimen og Jotunheimen som naboer ligger Vigdalen. En dal med gamle seter som byr på fantastisk natur og turmuligheter både vinter- som sommerstid. Klassen vår dro på tur til Vigdalen for å gå på topptur på Buskrednosi og å skredundervisning. Fokuset på turen skulle gjelde sikkerhet ved ferdsel på topptur og redning hvis noen blir tatt av skred. Dette blogginnlegget vil ta for seg skredsøker, hvorfor dette er viktig og hvordan en tar en skredsøkertest med resten av turfølget.

En skredsøkertest går ut på å forsikre seg om at skredsøkerene fungere som de skal, da med både å motta og å sende signaler. Som alle andre elektroniske duppeditter kan det forekomme feil. Siden funksjonen til en skredsøker kan bety forskjell på liv og død om en blir tatt i skred testes dette før hver tur med resten av turfølget.

Bildet er hentet fra utemagasinet.no/utstyr/Test-av-skredsoekere

Det finnes mange typer sender/mottakere. Det eneste du skal være sikker på ved din sender/mottaker er at du kan å bruke den! Da er det ikke så viktig å bry seg om akkurat hvilket merke eller antenner sender/mottakeren din måtte ha.

En skredsøker bør minimum ha 60% av batteriet igjen. Dette på grunn av at en skredsøker sluker strøm når en først skal begynne å søke. Står en derimot på funksjonen "send", så varer batteriet lenge. Derfor er det anbefalt å alltid ha med ekstra batteri til skredsøkeren sin i sekken.

Sender/mottaker-test:

• Plukk ut en testleder.
• Testlederen ber alle sette sine mottakere på "søk"
  - og at de ikke skal bytte til send før de får beskjed.
• Testlederen går litt bort fra gruppen i den retningen en skal gå og setter sin på "send".
• De andre i gruppen går èn og èn forbi testlederen med sine på "søk".
• Sporet skal gå ca. en meters avstand fra testlederen.
• Hvert medlem i gruppen skal da kunne følge med på sin sender at de nærmer sin testleder, får stabilt signal på ca. en meter og følger med at avstandstallet øker når han går videre.
• De andre i gruppen stopper med ca. tre meters avstand fra testlederen eller sistemann på linjen. 
• Når alle står fint på linje med ca. tre meters avstand, ber testlederen om at alle skal sette sine på "send".
• Testlederen setter deretter sin på "søk" og går deretter forbi en og en i gruppen på omtrent en meters avstand.
• Når testlederen har sett at han har et stabilt signal fra hvert gruppemedlem og har passert alle, setter han sin på "send" mens sistemann ser at testleder gjør dette, for sikkerhets skyld.

Litteratur: 

Lundberg Nes, Christer (2013). "Skikompis - Snøskred og trygg ferdsel".
                                 
                                  Selja Forlag og Friluftsrådet for Ålesund om omland

Vinterferdsel med fokus på førstehjelp

21. Januar satt klassen vår kursen for Haukåsen. Målet var førstehjelp i et veglederperspektiv!
Ved ferdsel ute vinterstid er det mange farer som ligger å lurer. Det kan være objektive farer som kulde og værskifte, men også subjektive farer som feilvurderinger, mangelfullt utstyr eller dårlig fysikk. Siden kritiske situasjoner kan ha fatale følger er det ekstra viktig å huske på turnormene ved ferdsel i vinterfjellet!

• Planlegg og gjennomfør ferd etter evne.
• Sørg for at noen du stoler på vet hvor dere er og hvilke planer dere har.
• Vis respekt for været, og været som er varslet.
• Hold gruppen samlet.
• Hold betryggende avstand til skredfarlig terreng og utløpsområder - gå rundt!
• Bring med nødvendig sikkerhetsutstyr.
• Har gruppen nok kompetanse i kriser og vanskelige situasjoner som skulle oppstå?

Siden denne turen handlet om førstehjelp i vinterfjellet så vil dette innlegget handle om hva en bør ha med seg av førstehjelpsutstyr.

Alle turer til fjells bør inneha et føre-var-prinsipp. Førstehjelpsskrinet bør være med på lengre eller krevende turer. Et førstehjelpsskrin kan være så mangt. Det kan være en liten og lett veske eller en stor koffert. På lengre turer er vekt vesentlig, men førstehjelpsskrinet bør ikke være særlig påvirket ved sparing av vekt.

Med sikkerhetsutstyr menes utstyr som kan "redde situasjonen" dersom det skjer et uhelle eller en ulykke. Først og fremst hører både førstehjelpsutstyr og reperasjonsutstyr med til sikkerhetsutstyret. Forslag til innhold er listet opp under.

Førstehjelpsutstyr:

• Munn-til-munn-duk med ventil
• Gummihansker
• Tabletter:
  - antihistaminer (Clarityn, Zyrtec)
  - Dispril (ved hjerteproblemer)
  - Smertestillende som Ibux og Paracet
  - Sukker/sjokoladen (ved lavt blodsukker)
• Saks
• Pinsett
• Sikkerhetsnåler
• Sårvaskeservietter
• Sterile kompresser i ulike størrelser
• Gasbind
• Plaster
• Strips til sårbehandling
• Enkeltmannspakker i ulik størrelse
• Water-gel, cool-gel
• Compeed gnagsårplaster i ulike størrelser
• Compeed smørestift
• Støttebandasje
• Sportstape
• Redningsfolie

Reperasjonsutstyr:

• Multiverktøy
• Duc-tape
• Sysaker
• Sikkerhetsnåler
• Ståltråd
• Plast strips
• Slangeklemmer i ulike størrelser
• Tau
• Og: Reservedeler til aktuelt utstyr (telt, primus, skibindinger, stavtrinser etc.)

Litteratur: 

Horgen, Andrè (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Høyskoleforlaget, Oslo.

Klassisk vinterferd på fjellski – Hemsedalsfjellet

Tiden var endelig kommet - den legendariske hemsedalsturen med klassen sto for tur!

Hemsedalstur assosieres gjerne med fest og ski i heisbasert anlegg. Denne hemsedalsturen var ikke en slik tur! Denne hemsedalsturen var på fjellski fra Breidstølen ,(kartkoordinater 479-659 på kartbladet Hemsedal), via Djupsbotn (485-428) til Hemsedal via Dokkstølen (702-450).

Målene for turen:

• Ivareta sikkerhet
• Ha det hyggelig
• Bli trygg på å etablere teltleir og bygging av snøhule/kantgrop på vinterfjellet
• Bli trygg på orientering med bruk av kart og kompass i vinterfjellet (GPS som sikkerhet)
• Bli trygg på kokeapparat vinterstid
• Trene på våkent veivalg i forhold til ferdsel på vintersnø

Dette blogginnlegget vil handle om noe så enkelt, og komplisert, som det å sette opp et telt på vidde samtidig som det vil bli begrunnet hvorfor denne metoden kan være hensiktsmessig.

En vinterteltnatt i idylliske omgivelser

Ideell teltleir i vinterfjellet ligger lavt i terrenget, naturlig i le av omkringliggende høydedrag som "tar av" for vind ifra flere retninger. Pass på å unngå områder med såkalt trakteffekt på vinden, det vil si trange daler eller skar som fører til at vindstyrken øker idet vindraget kanaliseres. Nødvendig le forsterkes ved at man plasserer teltet slik at kortsiden, med det minste forteltet, er plassert opp mot vinden, altså med hovedinngangen og forteltet bort fra vinden. Et fint tips kan være å bygge en liten levegg for vinden, enten før en setter opp teltet, eller etter (Horgen, 2010).

Ved sterk vind er kanskje det viktigste med oppsett av teltet å sikre forteltet til bakken før en begynner å sette inn teltstengene.

Når man har fått opp teltet og leveggen, er det tid for å gjøre teltet til en praktisk og funksjonell bopel. For det første foretrekker mange å legge snø rundt teltet, oppå stormmattene, dersom teltet er utstyrt med slike. Hvis ikke legger man snø inntil ytterduken rundt teltet. Hensikten er at snøen skal fungere som isolasjon som forhindrer kald trekk inne i teltet. Videre foretrekker mange å grave en grop i forteltet, ofte omtalt som "kuldegrop" - i tråd med tanken om at kulden skal "samle seg" i gropen. Gropen omtales også som "kjøkkengrop" da den primært er en praktisk innretning som tillater å stå oppreist i forteltet når man eksempelvis lager mat. Kjøkkengropen gir ganske enkelt mer albuerom og høyere komfort (Horgen, 2010).


Litteratur:

Horgen, Andrè (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Høyskoleforlaget, Oslo.