Ti utvalgte arter fra Høyfjellsturen

Bjørk

Familie: Bjørkefamilien
Størrelse: Opptil 10 meter, vanligvis 3-5 meter
Enkeltindivider er funnet opp til 1580moh i jotunheimen.
Utbredelse: Fjellstrøk i Europa og Nord- og Midt- Asia.

Bjørk utgjør et viktig innslag i barskogregionen på fjellet. Ovenfor barskogen danner fjellbjørk grensen mot snaufjellet. Fjellbjørk regnes som en underart av vanlig bjørk. Stammen på fjellbjørka er ofte vridd eller bøyd. Stort snøtrykk kan føre til at den nederste delen av stammen er fri for greiner.

Bruksområde: Bjørkenever har blitt brukt til takmateriale. Greiner har vært brukt til sopelimer. Samene har blant annet utnyttet bjørkestammen til sledeemner. Bjørk brukes i dag blant annet til brensel og møbelproduksjon (Kristoffersen,2007; 35).

Fjelløyentrøst

Familie: Maskeblomstfamilien
Størrelse: 3-20 cm
Enkeltindivider er funnet opp til 1800moh i jotunheimen og 1060moh i Troms.

Utbredelse: Europa og på begge sider av Nord-Atlanteren.

Planten er liten med nesten runde, taggete blad. Blomsten er hvit til lysfiolett. Den foretrekker kalkgrunn, og finnes på eng, hei og myrer i fjellet. Øyentrøstartene er halvparasitter og snylter på røttene til andre planter. Fjelløyentrøst er vanlig i hele fjellheimen (Kristoffersen,2007; 160).

Bringebær

Familie: Rosefamilien
Størrelse: 0,5 – 1,5 meter
Enkeltindivider er funnet opp til 1340 moh på hardangervidda.
Utbredelse: Europa og Vest-Asia.

Bringebær er en flerårig busk. Bladene er trekoplete og hvitlodne på undersiden. Blomsten er beskjeden med små, hvite, smale kronblad. Utpå sommeren utvikles blomsten til det velsmakende røde bæret. Bringebær vokser i løvskog, skogkanter, kratt, veikanter og hogstfelt på næringsrik grunn. Bærene brukes i syltetøy, saft og som tilsetning i likører. Bladene har vært brukt til urtete.
Bringebær er vanlig opp til skoggrensen nord til Nord-Troms (Kristoffersen,2007; 94).

Ryllik

Familie: Kurvplantefamilien
Størrelse: 10 – 60 cm
Enkeltindivider er funnet opp til 1590 moh på Fillefjell i Sør-Norge og 760 moh i Troms.
Utbredelse: Ryllik er vanlig i hele landet opp til snaufjellet. Europa og den nordlige halvkule fordelt på flere arter.

Ryllik er en av våre vanligste planter. Den kjennetegnes av halvskjermer av hvite små blomster. Bladene er sterkt oppdelte Planten har et godt utviklet rotsystem, som kan gi store lokale forekomster. Voksestedet er grøftekanter, tørre enger, bakker og åpen skog.
Ryllik er en gammel kultur- og medisinplante og var tatt i bruk av kinesere allerede for 4000år siden. Achilles brukte ryllik til å lege soldatenes sår. Te av ryllik har vært brukt som et universalmiddel mot nesten alle slags plager. Ryllik er ellers brukt i brennevin, i øl og som krydder i maten 

(Kristoffersen,2007; 187).

Einer

Familie: Sypressfamilien
Størrelse: Busk eller et lite tre opptil 15 meter
Enkeltindivider er funnet opptil 1730 moh i Jotunheimen og 1065 i Troms.
Utbredelse: Fra Lindesnes til Nordkapp. Både Grønland og i varme California og er utbredt i hele den nordlige halvkule. Einer er svært tilpasningsdyktig og kan vokse i nesten all slags jord bare den får nok lys.

Einer er vårt mest utbredte bartre. Frøet sitter i en bærkongle (einerbæret). Einerbæret er grønt første året og gråblått det andre året. I Sverige og Finland er det registrert eksemplarer på rundt 1000 år. Har mange anvendelsesområder. Den har vært brukt blant annet til luftige låvevegger, hesjestaur og sledemeier. Utkok av einer har vært brukt mot sykdommer og utøy blant folk og fe. Einebær brukes i dag blant annet som krydder både i visse brennevinsorter og i mange matretter (Kristoffersen,2007; 25).

Røsslyng

Familie: Lyngfamilien
Størrelse: 10 – 50 cm
Enkeltindivider er funnet opptil 1450 moh.
Utbredelse: Røsslyng er vanlig i lavere strøk i hele landet. I fjellet er den forholdsvis vanlig nord i polarsirkelen, og mindre vanlig lenger nord og i indre deler av Østlandet. Totalutbredelse omfatter Europa og tilstøtende områder i Vest-Asia og Nordvest-Afrika.

Røsslyng er en av våre vanligste lyngplanter. Den er en tettgreinet lyngbusk med små og nåleformete blad. Blomsten er vanligvis rødfiolette. Den trives best i næringsfattig lynghei og berg. Røsslyng blomstrer sent. Planten har hatt stor betydning i produksjon av lynghonning fordi den inneholder mye nektar og tiltrekker humler og bier. Den har også vært høstet og brukt som brensel (Kristoffersen,2007; 135). 

Fjellkrekling

Familie: Kreklingfamilien
Størrelse: 3 – 20 cm
Enkeltindivider er funnet opptil 1770 moh. på Dovrefjell og 1170 moh. i Troms.
Utbredelse: Fjellkrekling er svært vanlig i det meste av fjellet. Til og med Svalbard og Jan Mayen. Totalutbredelsen omfatter Europa og den nordlige halvkule.

Fjellkrekling er en dvergbusk. Bladene er nåleformete og vintergrønne. Blomsten er uanselig og rødlig av farge. Frukten er en blank, svart og saftig steinfrukt. Den foretrekker næringsfattig grunn og lysåpne steder. Voksestedet er lyngskog, hei, myr og bergknauser. Fjellkrekling har vært brukt både til å lage vin og som ingrediens i likør (Kristoffersen,2007; 140).

Engsmelle

Familie: Nellikfamilien
Størrelse: 20 – 70 cm
Enkeltindivider er funnet opptil 1330 moh. ved Oppdal i Sør-Trøndelag.
Utbredelse: Engsmelle er vanlig nord til Troms og opp til skoggrensen. Eurasia og Nord-Afrika.

Engsmelle er lett kjennelig på det oppblåste begeret. Stengelen er opprett med mange hvite blomster i toppen av stilken. Voksestedet er eng, veikanter og setervoller. På gode voksesteder kan den opptre i mengder. Navnet smelle kommer av at unger moret seg med å presse det oppblåste begeret mot håndbaken til det brast med et lite smell. Engsmelle har også vært brukt til mat. Bladene har vært brukt til salat og røttene som erstatning for gulrot (Kristoffersen,2007; 46).

Rosenrot

Familie: Bergknappfamilien
Størrelse: 5 – 30 cm
Enkeltindivider er funnet opptil 2280 moh. på Galdhøpiggen
Utbredelse: Rosenrot er vanlig i hele fjellkjeden i Norge. Både på Vestlandet og i Nord-Norge går den helt ned til kysten. Europa og nordlige deler av Asia og Amerika.

Rosenrot er frodig og særpreget. Både stengelen og blad er kjøttfulle. Stengelen er oppreist med grønne, skruestilte blad. Planten er særbu med egne hann- og hunnplanter. De gule blomstene sitter samlet i toppen av hver stilk. Etter pollineringen blir hannblomstene borte, mens hunnblomsten utvikler røde belgkapsler. I fjellet vokser den både på tørre og fuktige berg, vierkratt, enger og heier. Rosenrot har høyt innhold av blant annet C-vitaminer og har vært brukt både som lege og næringsmiddel. Den har vært brukt blant annet som hårmiddel, til pleie av sårskader og til lindring av hodepine. Planten har ofte blitt plantet på tak til beskyttelse mot brann (Kristoffersen,2007; 70).

Musøre

Familie: Vierfamilien
Størrelse: 2 – 15 cm
Enkeltindivider er funnet opptil 2170 moh. i Jotunheimen
Utbredelse: Begrenset til den nordlige halvkule inklusive Europa, Grønland og nordøstlige Nord-Amerika.

Museøre er en liten, krypende busk med mesteparten av greinsystemet under jorden. Den er en av våre minste arter med forvedet, treaktig stamme. Den er nøysom, og voksestedet er ofte på snøleier og andre fuktige steder. Når musøre omsider smelter fram fra snøen, trenger den bare et par uker med god varme før den blomstrer. Den danner ofte tette matter og kan bli svært gammel (Kristoffersen,2007; 22).

Litteratur

Kristoffersen, Trond, Det blomstrende fjellet (2007), Vigmostad & Bjørke AS